Bok om 50-års jubilanten - Holmeskjærvika båtforening!
Styret i jubileumsåret bestemte tidlig å bidra til utgivelsen av historiefortellingen om båtforeningen, og på klubbmøtet den 27.10.2026 vil Arne Knutsen orientere om arbeidet med boken.
Det som begynte med en tilfeldig samtale i havna om foreningens tilblivelse, har blitt til ei fyldig fortelling om foreningsdannelsen i Holmeskjærvika, ei historie svært ulikt mange andre foreningers historier.
I forbindelse med forberedelsen til klubbmøtet hadde jeg en prat med Arne vedr. boka (som vil bli lagt ut for salg på møtet).
Først av alt Arne kan du si noe om ditt forhold til sjøen og sjølivet?
Jo, jeg kan se tilbake på et svært omfattende seilerliv, både som turseiler og i regatta-sammenheng. Og seilingen har ført meg over mange hav, til eksempelvis steder som Kariben, Shetland, Orkenøyene, Hebridene og Irskesjøen via Caledonien-kanalen. Min siste langtur var i 2019, med seilas fra sørkysten av Portugal til Madeira, Lanzarote og Grand Canaria. No for tida byr norskekysten på det jeg trenger av eksotiske reisemål.
Kan du fortelle litt om hvordan du bruker båten?
Som pensjonist og med bolig 2 minutt fra båthavna, er det flott å ha «en båt å gå til», og gjerne lufte seil i en kort kveldskryss mot Humla og tilbake. Men vår seilbåt er mest av alt en fantastisk weekend og ferie-båt, og da gjerne til en kort helgeseilas mot Sæbø og Bjørke. Skal vi lenger, velger vi ofte nordover i leia.
Har du vært medlem i båtforeningen lenge?
Etter nesten 20 år i Oslo/Nesodden ble det flytting hjem i 1985, til bolig i Kvernhusåkeren i Holmeskjærvika, og etter hvert båtplass på moloen. Jeg kom tidlig med i styret i Hatlevika båtforening og i «Utvalget for Holmeskjærvika havn». Siden (beg. 20-tallet) var jeg heldig og fikk flytte båten over til flytebryggeplass i Holmeskjærvika båtforening, og ble etter hvert med i foreningens styre.
Forstår at du er interessert i historie. Er det bakgrunnen din?
Nei, slik ble det ikke. Planen var riktig nok historiestudier på Blindern, men dette ble revurdert grunnet spennende jobbmuligheter. Slik ville livets tilfeldigheter at historiestudier ble til økonomistudier og Sagene lærerhøgskole, og en yrkeskarriere innen bankteknologi og ledelse (Nordea). Historieinteressen ble kun en kjær hobby.
Når begynte interessen for historie?
Hobbyen gjorde at jeg tidlig begynte å samle stoff om min barndoms bydel i Ålesund, Verpingsvika, uten særlig tanke om hva det kunne brukes til. En erfaring jeg lærte var hvor fort viktige kilder av forskjellige årsaker ikke kunne bidra, eller var gått ut av tiden. Og etter hvert erfarte man jo at det heller ikke var foreldre å spørre.
Imidlertid skulle dette materialet resultere i boken: «Verpingsvika, arbeiderstrøket i Ålesund, nord om det bratte fjell», som kom i 2012 med støtte fra Stiftelsen Kjell Holm.
Hva var det som satte deg på ideen å skrive om Holmeskjærvika båtforening?
Etter nevnte flytting til Holmeskjærvika, fikk jeg tidlig høre om den helt spesielle forenings-dannelsen til Holmeskjærvika båtforening. På grunn av gjenfortalte historier om fiskerihavna og interessekonflikter som kom til å prege etableringen av båtforeningen, forsto jeg snart at dette var ei unik historie, svært ulikt andre båtforeninger i byen. Av ren interesse startet jeg å søke opplysninger om mitt «nye» nabolag og historien om havna. I begynnelsen gjennom tilfeldige samtaler med enkelte naboer og andre med kunnskap om havna, og siden søk etter opplysninger om stedet i gamle lokalaviser.
Kan du si noe om prosessen?
Jeg fikk etter hvert tilgang til foreningsarkivet i Holmeskjærbua, et arkiv som siden skulle vise seg å ha sentrale mangler. Bl.a. var ikke møtereferat fra stiftelsesmøtet og dokumentasjon om andre viktige omtalte hendelser å finne.
Jeg følte ganske tidlig at det hastet med å nedtegne foreningens historie, Og det ble også tidlig klart at jeg var «seint ute», siden flere sentrale aktører i foreningsdannelsen for 50 år tilbake var i ferd med å gå «ut av tiden».
Hvor er alt stoffet hentet fra?
Som nevnt, ble stoffet til foreningens historiefortelling i hovedsak hentet fra arkivet i Holmeskjærbua, samt supplert med informasjon fra andre arkiv (kommune og havnevesen), Nasjonalbibliotekets digitale lokalavisarkiv, og forsøk på samtaler med enkelte utvalgte medlemmer.
Jeg bestemte tidlig i prosessen at historien også skulle omfatte detaljer om molobyggingen og hvordan dette påvirket «bygda» og siden foreningsdannelsen.
Med en del huller i tilgjengelig informasjon som følge av bl.a. noen manglende møtereferat, ble det ei utfordring å få sentrale hendelser beskrevet inn i ei fullstendig 50 års tidslinje. Med å hente opplysninger fra litt forskjellig informasjonskilder (eks. gjengitte årsmøtekommentarer i lokalavisene), mener jeg å ha fått et troverdig resultat.
Er det noe av dette som har vært spesielt vanskelig å få tak i?
At det å få sentrale personer i foreningsdannelsen i tale skulle bli ei utfordring, var jeg ikke forberedt på. Jeg gjorde iherdige forsøk på å få til avtaler med de ytterst få ponerer som var igjen, men av forskjellige årsaker ønsket noen å ikke ville bidra til dette arbeidet, eller jeg var for «sent ute», og viktige aktører gikk bort i perioden.
Tanken har i ettertid slått meg, at kanskje har det vært noe i foreningskulturen som har manglet, i det å ha gitt foreningens helter den heder som de har fortjent.
Noen hendelser fra historien du spesielt vil trekke frem?
Foreningshistorien inneholder mange spesielle hendelser som eksempelvis «kampen» mot krav i fiskerihavna og rettstvister mot havnens naboer.
Ett trekk som kan nevnes i denne forbindelse, er at foreningens «rette» medlemmer har i slike situasjoner stått fram, tatt ansvar og forsvart foreningen i «tykt og tynt».
Er det så at det var 3 båtforeninger her en gang i tiden?
Jo, men først to. Det vi feirer i jubileumsåret er at Holmeskjærvika småbåtforening og Åse motorbåtforening slo seg sammen og ble til Holmeskjærvika båtforening den 29.04.1976.
Noe senere og uavhengig av dette, slo noen brukere på moloen seg sammen og dannet Hatlevika båtforening i 1983.
Siden, i 2022, i forbindelse med tilbudet om kjøp av moloen ønsket kystverket primært å selge til ei sammenslått forening. I en inngått intensjonsavtale ble molokjøpet gjennomført med Hatlevika båtforening som kjøper, og tidsplanen for videre sammenslåing fikk foreningene bestemme og «eie» sjøl.
Helt til slutt Arne. Har du tanker om fremtiden og hva som vil være viktig for foreningen?
I min tid i styret, når vi «høyttenkte» om fremtida, var vi enige om at fellessaker som økende behov for mudring innerst i havna og økende isproblem i havna, løste vi best sammen, og aller best som ei forening.
Videre vil ei sammenslått forening (tot. ca 200 båtplasser) kunne gi bedre muligheter for eksempelvis å tenke ansettelse av en administrativ leder i en eller annen prosentandel. I tillegg til foreningsadministrasjon, vil en slik funksjon bedre kunne utnytte mulighetene som ligger i bl.a. utleie av Holmeskjærbua, slippen og utleie av båtplasser.
Jeg har imidlertid forståelse for at Hatlevika båtforening ønsker mer tid i å gå videre i spørsmålet om sammenslåing.
Så vil jeg benytte anledningen å takke jubileumsstyret for at de ønsket at historiefortellingen om Holmeskjærvika båtforeningen skulle være en del av 50-årsmarkeringen. Og som nevnt, boken planlegges dermed å være tilgjengelig for kjøp på klubbmøtet tirsdag 27 oktober.
Jeg takker Arne for praten og vi ser da alle fram til at boken blir lagt ut for salg og jeg håper at alle vil støtte opp å kjøpe boken.
Vel møtt til klubbmøte.
Per Gunnar Solheim